Skrevet av Dr. Tony Ho, Estetisk medisinsk lege og småkirurg
Denne artikkelen spisser seg på migrene, og derfor vil andre typer hodepine ikke bli vektlagt. Det finnes andre typer hodepine, med annet navn og klassifisering, noe som jeg og kommer til å utrede samt utelukke når du kommer til en konsultasjon med spørsmål om hodepine.
Kort oppsummert
Migrene er en episodisk, kronisk, og ofte genetisk bestemt nevrologisk sykdom. Pasienter klager oftest på hodepine som oppstår periodisk og vanligvis med tilleggssymptomer som synsforstyrrelse, fotofobi og/eller fonofobi (sensitiv for lys og/eller lyd), kvalme og oppkast. Diagnosen er hovedsakelig vektlagt på anamnese (pasientens historikk og opplysninger), og det er ikke funn på bilder eller blodprøver som avgjør diagnosen. De blir heller brukt til å utelukke andre årsaker til hodepinen. Det er mange årsaker til hodepine, men migrene i seg selv er altså basert på anamnesen. Behandlingen innebærer å utforske det som provoserer migrene, forsøke å unngå de, og bruk av medisiner for å behandle enten ved akutt hodepine eller når man vil unngå at hodepinen inntreffer. Botulinumtoksin (Botox) er også et alternativ. Jeg vil gå nærmere inn på disse videre i artikkelen.
Statistikk og bakgrunn
Migrene forekommer ofte hos unge til middelaldrende folk, særlig kvinner. Det begynner ofte med ensidig hodepine, der man også kan få det som kalles for en aura, altså symptomer og plager som oppstår før et hodepineanfall. Migrene kommer uforutsigbart, både i hvor ofte det skjer og hvor lenge det varer, og det er vanlig at det er faktorer som provoserer frem migrene. Man kan kategorisere migrene i forskjellige typer:
- Migrene uten aura
- Migrene med aura
- Migrene med aura ifra hjernestammen eller netthinne
- Migrene som gir halvsidig lammelse (familiær type I, II og III, og sporadisk type)
Hvordan oppstår migrene?
Da det legges til grunn at det er i nær familie man kan få – eller rettere sagt – arve migrene, finnes det provoserende faktorer som utløser denne typen hodepine.
Provoserende faktorer:
- Stress: Nummer 1 av alle faktorer som gir migrene, samt emosjonelle tilstander, utfordringer i livet som medfølger anspenthet, store forventninger eller tankekjør.
- Visse mattyper og drikke: Noen mattyper kan gi deg migrene. Hopper du over et måltid kan det også utløse en migrene, alkohol, særlig rødvin kan også gi dette. Høyt inntak av koffein, særlig hos de yngre, men det foreligger ingen garanti for at det vil gå bort om man unnlater å drikke koffeininnholdige drikker
- Høy eller lav temperatur: Uteklima kan gi plager, ved varme er det viktig å drikke nok vann, og ved kulde må man kle seg godt
- Trykkforskjeller som i tuneller og ved flyreiser
- Østrogen: Svingninger i menstruasjonssykluset gir også migrene, og kan være en stor årsak til at migrene oftest forekommer hos kvinner enn hos menn. Ved redusert nivå av østrogen vil det føre til migrene. Senere i svangerskapet, altså under andre og tredje trimester, har kvinner opplevd at de får mindre anfall
- Harde fysiske aktiviteter: En hard treningsøkt med sterke bevegelser i hode og nakke kan gi migrene
- Lite søvn: Sørg alltid for at du har en god søvnhygiene
Det er vanligvis ingen symptombilde som presenteres annet enn plager og uttrykk fra pasienten selv. Det vil si at ingen bilder eller blodprøver kan gi tegn på migrene. Migrenen har gjerne en pulserende smerte, oftest ensidig hodepine, med synsforstyrrelse, foto- og fonofobi, kvalme og oppkast. En migrene kan vare alt fra flere timer til 3 døgn. En migrene med aura vil altså si at i tillegg til migrene vil man også få forstyrrelser i syn, språk og tale, og sensorisk som er reversible, det vil si at det går over. Det vil ikke forekomme problemer med det motoriske, bevegelser i armer, ben, ansikt og lignende. Når det gjelder halvsidig lammelse (hemiplegi) kan det oppstå redusert bevegelsesevne. Midlertidig blindhet kan skje ved netthinneaura. Migrene som er av kronisk art, kronisk migrene, kan oppstå, og det kan føre til daglige episoder med migrene.
Og når kaller man en migrene for kronisk migrene?
Det er vanskelig å forklare hvordan en skal kalle en migrene for kronisk. Man kan lese utfyllende diagnosekriterie på ICHD-3. Det kan være:
- Hodepine (migrene og/eller spenningshodepine) som varer i 15+ dager hver måned i mer enn 3 måneder. Det trenger ikke å være av samme karakter og hvordan den opptrer seg, men da bør det være 8 dager med typiske migrenesymptomer
- Migrene med/uten aura med minst 5 anfall av dette og kan ikke forklares med andre typer hodepine
- Migrene med/uten aura i 8 dager per måned i 3 måneder En hodepinedagbok vil være et nyttig verktøy her dersom du er meget usikker på om du har migrene, og det vil være behjelpelig å se om medisiner du må bruke har god effekt eller ikke, utover den tidsperioden du er i utredning
Behandling
Som regel er det paracet og medisiner i klassen Ibux/Voltaren/Naproksen å anbefale. Det er en spesiell type medisin under en kategori kalt triptaner som hjelper spesielt på migrene. Har du god effekt av disse type medisinene vil man da kunne stille diagnosen migrene. De finnes i tabletter, nesespray og injeksjonsform der man injiserer i muskulatur, intramuskulært. Ved kvalme kan man gi kvalmestillende. Hos de med migrene der menstruasjon er provoserende faktor kan man forsøke med magnesium som tilleggsbehandling.
Preventiv behandling
Preventiv behandling, også kalt profylaktisk behandling, kan inneholde medisiner man vanligvis bruker mot noe annet enn migrene. Jeg skal ikke gå så mye inn på bivirkninger eller tilleggsindikasjoner for bruken av dem men det er viktig å få frem medisiner som forhindrer utløsende faktorer. En av medisinene brukes mot hjerterytmeforstyrrelser og høyt blodtrykk, eller kun mot høyt blodtrykk. De er førstevalg. Medisiner mot epilepsi, men her er det viktig å ta blodprøvekontroll med fokus på leverfunksjon og verdi der, slik at man kan se om leveren blir overbelastet eller ikke. Medisiner mot nervesmerter kan man også bruke, men det er generelt lite kunnskap om det faktisk hjelper. Men et behandlingsmiddel skiller seg ut fra de andre, og det er botulinumtoksin A, også kjent som Botox. Det er mange som tenker at botox kun brukes til estetikk, men den har også medisinsk nytte. Det samme kan man si om viagra. Det var tidligere brukt mot hjerteinfarkt, og bivirkningen er det som nå er ønsket effekt. Det er i det siste blitt påvist flere tilfeller der pasienter får moderat til god effekt av Botulinumtoksinbehandlig. Dette blir altså en løsning som gis dersom ingen andre tiltak hjelper. Det må selvfølgelig bli administrert av lege.
Botulinumtoksin som behandling mot kronisk migrene tilbyr vi her på Best of You Beauty Center. Bestill din konsultasjonstime HER.
Med vennlig hilsen,
Dr. Tony Ho, Estetisk medisinsk lege og småkirurg
